Slik lager du budsjett i 2026: mal og praktisk eksempel

Et privatbudsjett er en plan for inntekter, utgifter og sparing. Start med pengene du faktisk får utbetalt, legg inn regningene og fordel resten på forbruk og mål. Bruk egne kontoutskrifter som utgangspunkt. SIFOs referansebudsjett for 2026 kan hjelpe deg å vurdere forbruksutgiftene.

Slik setter du opp månedsbudsjettet

1. Finn nettoinntekten på lønnsslippen. Ta med andre inntekter du faktisk kan regne med.
2. Gå gjennom kontoutskriftene og sorter bolig, strøm, mat, transport, forsikring og øvrig forbruk.
3. Fordel utgifter som kommer sjeldnere på månedene. En årlig regning på 12 000 kroner krever en avsetning på 1 000 kroner per måned.
4. Sett av et beløp til uforutsette utgifter og sparing som passer økonomien din.
5. Sammenlign planen med faktisk forbruk og juster etter hver måned.

Når du har kartlagt tallene, kan du fylle dem inn i budsjettkalkulatoren. Kalkulatoren summerer dine beløp; den henter ikke automatisk SIFO-satser.

Enkel budsjettmal: eksempel med 35 000 kroner utbetalt

Dette er et konstruert regneeksempel for én husholdning, ikke SIFO-tall eller anbefalte normalutgifter.

Utgifter før sparing er 27 000 kroner. Etter 5 000 kroner i sparing står det igjen 3 000 kroner. Hele inntekten på 35 000 kroner er dermed fordelt. Et positivt restbeløp kan dekke variasjon i strøm, mat eller andre utgifter.

Hva dekker SIFOs referansebudsjett for 2026?

SIFO viser et akseptabelt forbruksnivå for forskjellige husholdninger. Det omfatter løpende forbruk og avsetninger til enkelte sjeldnere innkjøp. Bolig og strøm er ikke inkludert. Det samme gjelder blant annet feriereiser og flere helseutgifter. Et SIFO-beløp er derfor ikke hele levekostnaden din. Kilde: OsloMet/SIFO.

Bruk riktig husholdningssammensetning og legg deretter til egne boutgifter. Transport og lokale priser kan avvike fra forutsetningene. SIFO understreker også at budsjettet må tilpasses den enkelte. En nyetablert husholdning kan ha engangsutgifter som ikke passer inn i et langsiktig referansebudsjett.

Hvordan bruker du 50/30/20-regelen?

Som et regneeksempel kan 50 % av nettoinntekten settes av til nødvendigheter, 30 % til ønsker og 20 % til sparing og ekstra nedbetaling. Ved 35 000 kroner tilsvarer det 17 500, 10 500 og 7 000 kroner.

Dette er en valgfri fordelingsregel, ikke en offentlig sats. Dersom nødvendige kostnader overstiger halvparten av inntekten, må budsjettet speile virkeligheten. Det er bedre å spare et gjennomførbart beløp enn å lage en plan som krever mer penger enn du har. Se også sparetips for nybegynnere.

Hva gjør du når budsjettet går i minus?

Finn først ut om underskuddet skyldes en enkelt regning eller et varig gap mellom inntekt og utgifter. Ved varig underskudd bør du gjennomgå både store avtaler og løpende forbruk. Del årlige regninger på tolv, og kontroller at samme utgift ikke er lagt inn to ganger.

Har du boliglån, kan boliglånskalkulatoren vise effekten av endret rente eller løpetid. Lavere månedsbeløp ved lengre løpetid kan gi større samlet rentekostnad. Ved betalingsproblemer bør du kontakte kreditor tidlig og bruke NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning.

Ofte stilte spørsmål

Skal jeg bruke brutto- eller nettolønn?

Bruk nettolønn som inntekt i månedsbudsjettet. Bruttolønn er inntekt før skatt. Unngå å føre både nettolønn og skatt som en ny utgift, siden skatten da telles to ganger.

Hvor stor buffer trenger jeg?

Det finnes ingen universell sats. Vurder nødvendige utgifter, inntektsstabilitet, egenandeler og ansvar for bolig eller bil. Start med et konkret beløp som dekker en sannsynlig uventet regning, og bygg videre derfra.

Hvor ofte bør budsjettet oppdateres?

En gjennomgang hver måned gir deg mulighet til å oppdage avvik. Oppdater også etter endringer i lønn, rente eller familiesituasjon. SIFOs oppdaterte tall er et sammenligningsgrunnlag, mens egne regninger avgjør hva du faktisk må betale.